Ordningen er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Yara Norge. Yara ønsker gjennom stipendet å stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer.
De fire masterstudentene som i år har fått stipend fra Yara har alle sine masteroppgaver på dagsaktuelle forskningsområder, som gulrust i hvete, økt avling av norske epler, mer kostnadseffektiv grovfôrproduksjon, og økt forståelse av et viktig gen for blomstringstid og avlingsstørrelse.
Christopher Dane Bjørge Frøiland fra Bergen
MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer.
Tittel: Genetisk studie av gulrustresistens i norsk hvete
Hoved-/biveileder: Morten Lillemo (IPV, BIOVIT), Andrea Ficke (biveileder, NIBIO).
Kristin Nymoen Paulsen fra Kolbotn
MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer.
Tittel: Jordkvalitet i epledyrking
Hoved-/biveileder: Tore Krogstad (MINA og BIOVIT), Siv Fagertun Remberg (IPV, BIOVIT)
Martine Kropman fra Nederland
MSc Plantevitenskap, Plantevern.
Tittel: Effekt av artssammensetning i frøblandinger på ugrasinnhold i eng.
Hoved-/biveileder: Åshild Ergon (IPV, BIOVIT), Marit Jørgensen (NIBIO).
Darshan Anthony Young fra Jamaica
MSc Biologi, Molekylærbiologi og evolusjon.
Tittel: Conservation and diversification of the CONSTANS gene familiy in photoperiod-mediated flowering
Da har kommunikasjonansvarlig her på BIOVIT laget et oppslag med studentene som fikk Yara-stipendet i år.
Det finner du her: https://www.nmbu.no/aktuelt/node/34727
Bjørg Karin skal undersøke hvilken betydning tettheten av gammel eng har for etablering av ny i forbindelse med direktesåing.
STUDIERETNING: Master i plantevitenskap.
TITTEL FOR OPPGAVE: Forbetra teknikk for fornying av eng - kva betyr tettleiken til grassvoren for etableringssuksess ved direktesåing?
Hvilke fysiologiske egenskaper har bidratt til høyere avlingspotensial i norsk hvete? Det skal Bless undersøke i arbeidet sitt, blant annet med hjelp av spektrale vegetasjonsindekser.
STUDIERETNING: Master i plantevitenskap.
TITTEL FOR OPPGAVE: Analyse av den fysiologiske grunnen til avling i norsk vårhvete.
Maren skal undersøke hvordan såmengde og nitrogentilgang påvirker sammensetningen av arter, og hvordan innholdet av flerårig raigras kan balanseres for å oppnå god avling og kvalitet av grovfôr.
STUDIERETNING: Master i plantevitenskap.
TITTEL FOR OPPGAVE: Dominans av flerårig raigras i artsblandinger etter såmengde og nitrogengjødsling – konsekvenser for fôrkvalitet og avling.
Gjennom arbeidet til Martin vil vi opparbeide detaljkunnskap rundt evolusjonen av vernaliseringsprosessen i en rekke grasarter. Hans arbeid vil bidra til kunnskap som er nødvendig for planteproduksjon i fremtidens klima.
STUDIERETNING: Master i biologi.
TITTEL FOR OPPGAVE: Evolusjon av vernaliseringsrespons i PACMAD-gras (Poaceae).
MSc Miljø og naturressurser, studieretning: Jord og miljø. Institutt for miljøvitenskap.
Tittel: «Organisk avfall som erstatning av torv i vekstjord.»
MSc Husdyrvitenskap, studieretning: Husdyrernæring. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
Tittel:«Effekt av auka bruk av norsk plantefeitt (raps) i kraftfôr til mjølkegeit på mjølkekvalitet og mjølkeyting.»
MSc Plantevitenskap, studieretning: Plantepatologi. Institutt for plantevitenskap.
Tittel: «Effekt av mikroorganismer på glutenkvalitet i hvete»
MSc Maskin-, prosess- og produktutvikling, studieretning: Produktutvikling. Institutt for matematiske realfag og teknologi.
Tittel:«En komparativ studie av ulike plattformer og sensorsystemer for feltforsøk»
MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer. Opptak 2014.
Tittel: Tittel: «Jordflytting som tiltak for å opprettholde dyrka areal med høy produksjon etter terrenginngrep i jordbruksområder»
Les mer om Torhild Narvestad Anda
Master i husdyrvitenskap, Husdyrernæring. Opptak 2014.
Tittel:«Effekt av fôring fra tre måneders alder og fram til drektighet på melkeytelse i første og andre laktasjon»
Les mer om Øystein Haga Kaldahl.
Master i miljø og naturressursar, retning jord og miljø. Opptak 2014.
Tittel: «Utvikling av fosfortilgjengelighet i jord og fosforstatus i planter gjennom en vekstsesong»
Les mer om Åsmund Mikalsen Kvifte.
Master i plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer. Opptak 2014.
Tittel:«Identifisering og validering av SNP-markører for Fusarium-resistens i hvete»
MSc Mikrobiologi
Tittel: Dentrification gene expression in low pH soil with N20-emission
Veileder: Åsa Frostegård, IKBM
MSc Biologi
Tittel: Major genes for Fusarium resistance in Norwegian Wheat
Veileder: Morten Lillemo, Åsmund Bjørnstad, IPV
MSc Plantevitenskap
Tittel: Jordløsning i kornproduksjon for økt avling
Veileder: Trond Børresen, IMV
MSc Plantevitenskap
Tittel: Virkning av ABA og pH på spalteåpningsfunksjon ved forskjellige fuktighetsregimer i tomat.
Veileder: Sissel Torre og Louise Arve, IPV
Tittel: Utvikling av innovativ ”kvekeharv”: Samspill mellom oppdeling av rhizomer, nedkutting av skudd og konkurranse
Veiledere: Lars Olav Brandsæter, UMB og Bo Melander, Universitetet i Århus, DK.
Tittel: Fusarium på såkorn – overlevelse og betydning for spireevne.
Veiledere: Anne Marte Tronsmo, IPM og Guro Brodal, Bioforsk.
Tittel: Resistens mot bladflekksykom i norsk vårhvete.
Veiledere: Morten Lillemo, IPM og Andrea Ficke, Bioforsk.
Tittel: Daglengdekrav og fenologisk utvikling i rødkløver. Rødkløvers betydning for kvaliteten i grovfôr.
Veiledere: Anne Kjersti Uhlen, IPM, Åshild Ergon, IPM og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk.
Tittel: UV-B strålings innvirkning på planters morfologi og metabolske prosesser
- Høye doser av UV-B har en negativ effekt på vekst og utvikling av planter, men gitt i lavere doser spiller UV-B-stråling en viktig rolle i produksjonen av beskyttende stoffer mot skader fra UV-B stråling. Disse stoffene er for eksempel fenoler, antocyaniner, flavonoider og antioksidanter. Dette er kjente stoffer som spiller en viktig rolle i kvaliteten på mat eller fôr, som farge, holdbarhet, smak og lukt, sier Suzanne. Stipendet ga Suzanne blant annet mulighet til å reise til en internasjonal kongress om UV-B, og til å gjøre kjemiske analyser ved universitetet i Saskatchewan i Canada.
Tittel: Snylteveps og ertevikler
Martin Dalen, opprinnelig fra Larvik bosatt i Porsgrunn, forteller hvordan han i sin oppgave undersøker hvordan nyttedyret snylteveps finner verten sin ertevikler. - Fordi insektmidler i dag ikke gir effekt mot ertevikler, er prosjektet viktig for norsk erteproduksjon, sier Martin. Arbeidet er en del av et prosjekt hos Bioforsk Plantehelse, for å utvikle bærekraftige bekjempelsesmetoder med minimalt negative konsekvenser for nyttedyr.
- Yaras støtte til prosjektet er veldig oppmuntrende for meg, fordi den synliggjør et prosjekt jeg har tro på. Midlene fra Yara finansierer alt forsøksmateriellet mitt, slik at andre deler av prosjektet ikke belastes, samt gode fagbøker, sier Martin.
Tittel: Åpen blomstring og fusarium i havre
Sissela Sund Stråbø ser på om man ved å bruke havresorter med mer åpen blomstring kan redusere eller unngå fusariuminfeksjon i kornet. - Fusarium utgjør et stort problem i havre- og annen korndyrking, siden soppen produserer giftstoffer som kan gjøre partier ubrukelige til dyrefor og menneskemat. Fusarium kan dessuten også nedsette kornets spireevne, forklarer Sissela. Sissela skal bruke støtten på blant annet smitteforsøk, toksinanalyser, DNA- markørdata og til å reise på relevante konferanser.
Tittel: Spiretreghet i hvete
En viktig årsak til at kvaliteten på mathvete forringes er spiring på akset. Derfor er god spiretreghet en egenskap man ønsker for å opprettholde kvaliteten på hveten, sier Stepan Sæbø fra Nesodden. I oppgaven ser han på spiretreghet i norske kornsorter og foredlingsmateriale. Stephan ser også på metoder for å avdekke spiretreghet i veksthus, og gjøre markøranalyser. - Å få Yara-stipendet ga en ekstra motivasjon til arbeidet med masteroppgaven. Pengene skal brukes på forsøkene, til reiser og faglitteratur. Stipendet gjør at det er litt mer spillerom når vi planlegger forsøkene.
Tittel: Effekten av jordpakking på utnyttelsesgraden av nitrogen
Problemstilling: Jordpakking gir reduserte avlinger, ofte med lav kvalitet. Økt nitrogen gjødsling kan kompensere jordpakking, men har økonomiske og miljømessige konsekvenser. Oppgaven tar sikte på å undersøke nitrogeneffektiviteten ved ulike pakkingsgrader, og hvordan kvalitet og avling påvirkes ut fra ulike pakkingsgrader og gjødselstyrke. Samarbeidspartner er Bioforsk Øst Apelsvoll.
Les mer resultatene i oppgaven her
Tittel: Utfordringer relatert til varierende lysforhold ved bruk av Yara N-Sensor i Norge og vurdering av systemets egnethet for norske jordbruksforhold.
Problemstilling: Hvilken effekt har solens skiftende innstrålingsvinkel på Yara N-sensorens funksjonalitet ved N-gjødsling og åkersprøyting i Norge? Hvilke brukererfaringer vedrørende Yara N-sensor™ systemet finnes i Sverige og hvordan kan disse utnyttes ved anvendelse av systemet i norsk jordbruk.
Tittel: Produksjon av soppgifter i matkorn
Problemstilling: Målet med oppgaven er å studere når genene som aktiverer mykotoksinproduksjon i havre er aktive, og om ulike arter av fusarium påvirker toksinproduksjonen hos hverandre. Genene som er nødvendige for at mykotoksinproduksjon i sopp skal forekomme, er kjent. Det man ikke vet så mye om, er hva som skal til for å gjøre disse genene aktive, dvs når de produserer mykotoksiner. Samarbeidspartner er Bioforsk Plantehelse
Tittel: Undersøkelse av ulike såmengder i vårraps (Brassica Napus L.) under norske dyrkingsforhold
Oppgave: Kalkingseffekt på utslipp av lystgass N2O fra myrjord
Tittel: Spragleflekk - Frøsmitte i felt og mulige tiltak
Tittel: Genetisk analyse av partiel resistens mot mjøldogg i vårhvete