Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

Bioforsk Øst har fått i oppgave å analysere tilstanden i norsk kornproduksjon, og med dette som grunnlag konkretisere tiltak for å forbedre avlingsutviklingen. Kornarealet i Norge har siden 1991 blitt redusert med om lag 750 000 dekar, det vil si en nedgang på vel 35 000 dekar pr. år. Dekaravlingene har stagnert. Resultatet er at totalproduksjonen av norsk korn er synkende. Å snu denne utviklingen er en sammensatt, komplisert og stor utfordring. I denne utredningen er det gitt en oversikt som viser hva som kan være effektive tiltak for å legge til rette for en positiv utvikling. 

I rapporten er det omtalt begrensninger og tiltak innenfor en rekke temaer fra politiske rammevilkår, økonomi, kompetanse og over til agronomiske nøkkeltemaer. Siden disse faktorene virker i et samspill, byr det på utfordringer å kommentere de forskjellige temaer enkeltvis. Det er kortfattede analyser som presenteres, samtidig som en har forsøkt å vise til relevante kilder dersom noen ønsker å gå mer i dybden innenfor de enkelte temaer.

Rapporten er gjengitt på Yaras nettsider med tillatelse fra Bioforsk Øst. 

Hele rapporten kan lastes ned som PDF her.

Norsk kornproduksjon skjer for tiden på i underkant av 3 millioner dekar. Kornarealet er klart synkende, de siste 20 år har det i middel blitt redusert med om lag 35 000 dekar i året. Middelavlinga i norsk kornproduksjon er i underkant av 400 kg/daa og har vist en svak økning over tid, men ikke nok til å kompensere for den kraftige arealreduksjonen. Resultatet er at totalproduksjonen viser en relativt klart nedadgående utvikling.

På grunn av økning i folketallet framover vil behovet for mat stige betydelig, både nasjonalt og internasjonalt. OECD-FAO (2012) mener at på verdensbasis må produksjonen i jordbruket økes 60 % de nærmeste 40 årene for å dekke behovet. I matforsyning er korn en nøkkelfaktor. Dersom selvforsyningsgraden i Norge skal videreføres, må produksjonen av norsk korn økes. En sterk framgang i totalavling på 60- og 70- og begynnelsen av 80-tallet, har blitt avløst av stagnasjon og nedgang de siste 25 årene. 

Prognoser for framtidig etterspørsel vil alltid innebære usikkerhet. Uansett er det fornuftig å utarbeide strategier for hvordan den norske kornproduksjonen kan økes. Om det blir ønskelig å redusere produksjonen, er det meget enkelt å sette inn tiltak som raskt og effektivt begrenser produksjonen. Om det derimot oppstår behov for en betydelig økt produksjon, så er det en langt større og mer tidkrevende utfordring. Kornforskningen i Norge de siste tiårene har primært fokusert på å redusere kostnader, redusere utslipp til omgivelsene og å bidra til riktig kornkvalitet. Økning av avlingsnivået har i mindre grad vært tema. 

Kornavlingene i Norge er i gjennomsnitt litt under 400 kg/daa. Mindre enn 1 % av det norske landarealet brukes til kornproduksjon, og arealene ligger nær de klimatiske yttergrensene for kornproduksjon. Likevel har mye av kornarealet gunstige vekstbetingelser eller potensial for det, og det er realistisk å kunne øke arealproduktiviteten betraktelig. Denne rapporten er en systematisk gjennomgang av potensial og begrensninger i norsk kornproduksjon, og det er listet en rekke tiltak som kan bidra til å heve avlingsnivåene.