Fase 2: Veien videre
Bransjeprosjektet går inn i en ny fase, hvor fokuset fremover i større grad blir rettet mot utfordringer innen praktisk korndyrking. Vi starter derfor i 2014 et nytt treårig prosjekt med totalramme på 2 150 000 kroner.
Hvordan skal vi få korndyrkere til å satse på økte avlinger? Et viktig stikkord fremover blir motivasjon og rådgivning! For å møte disse utfordringene må prosjektet samarbeide om med andre viktige aktører som Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving.
På hjemmesiden vil du finne beskrivelser av prosjekter vi ønsker å utvikle fremover i samarbeid med rådgivningstjenesten i landbruket. Dette er blant annet:
- Faktaarkene utviklet av Bioforsk, som gir praktiske dyrkingsråd til korndyrkere gjennom vekstsesongen.
- Det er det nye kornprosjektet i regi av NLR, som tar utgangspunkt i økonomiske nøkkeltall i driftsregnskapet for å gi økt fokus på lønnsomheten i gode kornavlinger.
- Dessuten et nytt agronomiprosjekt i samarbeid med Bioforsk for å få økt fokus på oljevekster og verdien av forgrødeeffekter.
Grupperådgiving for kornprodusenter i agronomi og økonomi
Bransjeprosjektet «Økt norsk kornproduksjon» har i første prosjektfasen (2011-2013) hatt stort fokus på arbeid mot forvaltning, politikere og faglagene. I Fase 2 vil prosjektet fokusere mer på motivasjon, økonomi og agronomi blant korndyrkerne. Vi har derfor initiert et samarbeid med Norsk landbruksrådgiving, der vi ønsker å etablere verktøy som stimulerer grupperådgiving blant korndyrkere.
Vi tror grupperådgiving er en fornuftig metode for å skape både entusiasme og sosialt fellesskap rundt ambisjonen om økt norsk kornproduksjon. Dessuten vil grupperådgiving være en utmerket metode for å utnytte kompetansen til rådgiverne i NLR så effektivt som mulig.
Målet for Grupperådgiving Korn er:
- Øke gjennomsnittsavlinger på gården med minst 5 %, sammenlignet med gjennomsnittsavlinger
- Forbedre lønnsomheten i kornproduksjon med minst 50 kr/daa
- Økt interesse, økt motivasjon og økt yrkesstolthet blant kornprodusenter
- Bygge faglige nettverk mellom gårdbrukere
I prosjektet vil NLR drive grupperådgiving i dyrking av korn, frø og proteinvekster. God agronomi, miljø-vennlig dyrking, og fokus på god driftsøkonomi vektlegges. Bondens regnskap brukes for å finne fram til nøkkeltall som belyser sterke og svake sider i drifta. Tiltak settes inn for å forbedre avlingsmengde og kvalitet og dermed øke lønnsomheten i drifta. NLR vil sammenstiller nøkkeltall for deltagerne slik at den enkelte gårdbruker kan se hvordan han/hun gjør det i forhold til andre kolleger.
NLR tar sikte på å lage sammenligninger med gjennomsnittet og tall for den beste tredjedel. De ønsker også å kunne sammenligne den enkelte bruker med et utvalg av brukere med noenlunde samme forutsetninger.
Følgende nøkkeltall fra regnskapet kan være mulige fokusområder:
- Kg korn/daa
- Dekningsbidrag korn/daa (salgsinntekt, gjødselkostnad, plantevernkostnad)
- Miljøtilskudd i kr/daa
- Maskinkapital kr/daa
- Totale maskinkostnader (renter, avskrivning, vedlikehold, drivstoff)
Hvem jobber i prosjektet:
- Norsk Landbruksrådgiving SørØst
- Hedmark Landbruksrådgiving
- Romerike Landbruksrådgiving (Kornrådgiver og økonomirådgiver)
Samarbeidspartnere:
- Vorma Økonomi & Regnskap SA
- Norsk Landbruksrådgiving
- Bransjeprosjektet for økt norsk kornproduksjon.
Bransjeprosjektet satser på oljevekster
I samarbeid med Bioforsk ønsker Bransjeprosjektet å starte et 4-årig forskningsprogram for å øke omfanget av norsk oljevekstdyrking. Forskningsmålet er å øke robustheten i norsk korndyrking gjennom et bedre vekstskifte med optimalisert dyrking av oljevekster. Dette er i samsvar med prioriteringer lagt frem i ”Økt norsk kornproduksjon - utfordringer og tiltak”.
Lønnsom dyrking av våroljevekster – en nøkkel til bedre kvalitet og økte avlinger i norsk korndyrking
Mål: Økte avlinger og mer robusthet i norsk korndyrking gjennom bedre vekstskifte ved optimalisert dyrking av våroljevekster.
Bakgrunn
En stadig økende befolkning på verdensbasis understreker viktigheten av matproduksjon og den enorme utfordringen det er å skaffe nok mat til alle i framtiden. Norske myndigheter har besluttet at matproduksjon her til lands skal øke i takt med befolkningsutviklingen, noe som betyr at kornproduksjonen skal økes med 20% innen 2030.
Utfordringene i norsk korndyrking er mange. Avlingsframgangen har stagnert, arealene reduseres og totalproduksjonen går ned. I de seinere årene har utfordringene med mykotoksiner vært store. Vekstskiftet i de sentrale korndyrkingsområdene i Norge er svært begrenset. Dette gjør det vanskeligere å redusere mykotoksinnivået med annet enn kjemisk bekjempelse, og dårlige vekstskifter gjør også implementeringen av integrert plantevern vanskelig. I tillegg har Vanndirektivet gitt store begrensinger på jordarbeiding i enkelte regioner, noe som har betydning både for risiko for mykotoksiner og plantevernmiddelbruk generelt. Det er utfordrende å opprettholde en kornproduksjon med lav innsats av plantevernmidler. Videre har kjøring på ulaglig jord med stadig tyngre redskap skapt problemer med jordpakking, og kombinasjonen av mye nedbør og pakket jord gir store avlingstap i korn.
Snu trenden
For å snu trenden må robustheten i korndyrkinga styrkes, gjennom agronomiske tiltak som styrker økonomien på gårdsnivå. Økt robusthet i korndyrkinga krever et bedre vekstskifte enn det som praktiseres i dag. Av vekstene som egner seg for vekstskifte i kornproduksjonen, er det oljevekster som dyrkes i størst omfang, og som i første omgang har størst potensial for økt produksjon. Oljevekster dyrkes på 50 000 – 60 000 daa – ca. 2% av kornarealet. De seinere årene har en økt proteininnholdet i kraftfôret, samtidig har prisene på GMO-frie proteinkilder steget svært mye. Kraftfôrindustrien etterspør nå norskprodusert protein, og presskake fra våroljevekster er velegnet til dette formål.
Oljevekster i et vekstskifte med korn kan være nyttig med tanke på å redusere angrep av sjukdommer i korn, og er bl.a. av stor betydning for fusariumproblematikken. I tillegg har oljevekster en pålerot som kan skaffe næring fra dypere jordsjikt og kan fungere som en biologisk jordløsner på arealer med jordpakking. Til tross for mange fordeler med oljevekster i et omløp med korn, er arealet av oljevekster lavt. Med optimalisering av oljevekstdyrking for norske forhold vil flere gårdbrukere inkludere oljevekster i vekstskifte, og totaløkonomien og robustheten i korndyrkinga vil bli styrket.
