Hvordan øke grasavlinga

Et balansert gjødslingsprogram til dette og må inneholde såvel makro- som mikronæringsstoffer.

Opptak av makronæringsstoffer i grasmark

Nitrogen er det avgjørende næringsstoffet for å kunne øke avlinga på enga. Kravene til kalium, fosfor, svovel, kalsium og magnesium står i et visst mengdeforhold til hverandre og alle har et forhold til mengden nitrogen som det legges opp til i gjødslingsplanen. Det er et stort behov for disse makronæringsstoffene under den tidlige veksten om våren. For å unngå en begrensing i avlingsmengde er det avgjørende at nok næringsstoffer er tilgjengelige for opptak når plantene trenger dem.

Opptak av mikronæringsstoffer i grasmark

En strategi for balansert plantenæring er avgjørende, og selv om de trengs i mye mindre mengder må også mikronæringsstoffene være tilgjengelige i god balanse for å oppnå de avlingsmålene som er satt. Viktigste mikronæringsstoffer i eng og fôrvekster er kobber, mangan og sink.

Andre mikronæringsstoffer som ikke er viktige for grasveksten men som husdyra trenger er natrium, selen og kobolt.

Denne tabellen er fra forsøk i England og viser variasjonen i opptaket av mikronæringsstoffer pr hektar ved forskjellige driftsformer.

Plantenæring og avling i eng og fôrvekster

Nitrogen

Nitrogen er det viktigste næringsstoffet for en optimal grasavling. Det er nøkkelen til å oppnå avlinger med gitt fôrverdi og riktig proteininnhold. Brukes ofte til å øke produksjonen innen gitte grenser når det trengs. For å oppnå høye avlinger er det viktig å tilføre riktig mengde nitrogen, av rett type og til rett tid sammensatt med et balansert innhold av de øvrige næringsstoffene ikke minst svovel sammen med nitrogenet for en optimal proteinsyntese.

Fosfor

Fosfor har en viktig rolle i metabolismen og enzymaktivitetene i plantecellene, så selv om behovet for fosfor er lite sammenlignet med nitrogen, så er det avgjørende å ha god tilgang. Fosfor øker og forbedrer veksten i enga, spesielt rotutviklingen, og er viktig for å kunne øke avlingen. Fosfor er veldig lite bevegelig i jorda og hva som er tilgjengelig for plantene avhenger av jordas pH, avstanden til planterøttene og jordas temperatur.

Kalium

Kalium er det næringsstoffet som forbrukes i størst mengde på grasmark. Kalium har mange funksjoner i plantene, og påvirker næringsopptak, fotosyntese, veksthastighet og fôrverdi. Det har viktige funksjoner i reguleringen av spalteåpningen ved tørkestress. Dessuten er kalium et viktig næringsstoff for en optimal vinterherdighet og dermed god overvitring av enga.

Svovel og magnesium

Svovel er helt avgjørende i proteinsyntesen og er avgjørende for vekst og utvikling i plantene. Ettersom graset vokser forbrukes svovel og nitrogen sammen, slik at svovelmangel vil minske utnyttelsen av nitrogen og på den måten redusere avlingen. Historisk sett fikk plantene svovel tilført fra atmosfæren, men ettersom svovelutslipp fra industrien har minket og luftkvaliteten har blitt bedre i de siste årene har mengden svovel i atmosfæren blitt betraktelig redusert slik at man nå ser god respons på svovel i gjødsla på gras og andre kulturer. 

Magnesium er også et næringsstoff som det er viktig å balansere opp i gjødslinga. Vanligvis er dette et næringsstoff som kan justeres etter jordanalysene ved at en kalker med dolomittholdig kalk ved lave pH-verdier. Lett tilgjengelig magnesium er dessuten tilsatt alle våre typer Fullgjødsel ®. Magnesium er et viktig mineral for husdyra og må balanseres i forhold til kalium og kalsium.

Mikronæringsstoffer

Sink, kobber og mangan har også vist seg å ha en rolle for å få gode avlinger i grasmark, spesielt der pH-verdiene er høye. Andre mikronæringsstoffer som selen og kobolt regnes ikke som plantenæringsstoffer, men spiller en avgjørende rolle for husdyra.

Andre faktorer for å kunne ha en god produksjon i grasmark

• Opprettholde den rette pH i jorda.
• Opprettholde en god struktur i jorda og redusere pakkingen til et minimum.
• Vedlikeholde og forbedre dreneringen av jorda.
• Opprettholde en stor grad av ønskede plantearter i enga for å få best mulig næringsverdi og avling.
• Jevnlig fornying av enga i tillegg til å opprettholde en høy kvalitet på enga, og velge ut sorter og arter for såvel avling som kvalitet.
• Legge opp til beiteopplegg på en effektiv måte, med skiftebeite og stripebeite for å unngå tråkkskader, nedtråkking av beitegraset og så godt beiteopptak som mulig.