Hvordan forbedre kvalitet i eng og fôrvekster

Engas kvalitet

Engas kvalitet påvirkes av både agronomiske dyrkingstiltak, driftsformer, høsteintensitet og hvordan beitinga foregår. Det viktigste er uansett å opprettholde et fruktbart jordsmonn, god drenering og god kalktilstand med minimalisert pakkestress og strukturødeleggende jordarbeidingsprosesser. Videre å innarbeide et balansert gjødslingsprogram som tar hensyn til tilførsler av husdyrgjødsel balansert med suppleringer av rett type mineralgjødsel som en vesentlig del av driftsopplegget.

Næringsverdi

Grasets næringsverdi måles i energiverdi (FEm pr kg tørrstoff), fordøyelighet, protein PBV (g/kg tørrstoff), og AAT (g/kg tørrstoff), alle er faktorer som påvirkes av plantenes næringstilgang og ikke minst hvilket morfologisk stadie det høstes eller beites..

Fordøyeligheten avhenger av vekststadie og næringstilgang. Unge, bladrike enger har høyere FE konsentrasjon enn de som har begynt å skyte. Grasmark med en balansert næringstilførsel vil være mere smakfulle enn de som har fått for lite gjødsel.

Proteinnivået avhenger av grasets utvikling og er i større grad påvirket av næringstilgangen, med hovedvekt på nitrogen. Nivåene vil øke på våren. Proteinprodukjson avhenger av plantenes evne til å ta opp nitrogen fra jorda, og kan derfor påvirkes av nitrogengjødslingen men også av gjødslinger med kalium, svovel og jordas pH virker inn. 

Tørsstoffinnholdet er den faktoren som varierer mest og som er vanskeligst å kontrollere. Lavt tørrstoffinnhold forbindes ofte med vått værlag under tilveksten og dårlige høsteforhold. Ved siden av å ha en direkte effekt på avlingen, vil dette også redusere kvaliteten og føre til lavere grovfõropptak. 

Dyrehelse

Mineralsammensetning av graset kan ha innflydelse på dyrehelsa. en balansert gjødsling både med makro- og mikronæringsstoffer er først of fremst avgjørende for gode avlinger, men har også betydning for dyrehelsa. Gjødsling med mikronæringsstoffer bør tas i betraktning som en del av denne kvaliteten. Beitende dyr har forskjellige krav til mikronæringsstoffer enn det som trengs til å få graset til å utvikle seg, så det er viktig å forsikre seg om at disse næringsstoffene er til stede i graset i tilstrekkelige mengder for å kunne dekke dyrenes behov. Supplering med mineraltilskudd og tilsats i kraftfôret kan være nødvendig. 

Natrium, kobolt og selen er begge essensielle for dyrehelse, men trengs ikke i plantene. Dyrenes behov for magnesium, sink og kobber er høyere  enn det som skal til for å dekke grasplantenes behovfor vekst og utvikling og som dyrene normalt får ved grovfôropptaket. Derfor er det behov for suppleringer.

Plantenæring og graskvalitet

Plantenæring kan ha innvirkning på alle aspekt  som vedrører graskvalitet. En balansert gjødsling er avgjørende for kontrollere alle disse aspektene.

Nitrogen

Nitrogen er det næringsstoffet som er viktigst i grasproduksjonen. Det brukes til å stimulere veksten og er en nøkkel til å oppnå høye avlinger med den rette kvaliteten. Men for mye nitrogen kan ha negative konsekvenser og gjør graset vanskeligere å ensilere (høy bufferevne) med en god gjøringskvalitet.

Fosfor

Fosfor spiller en viktig rolle i mange metabolske prosesser og enzymatiske aktiviteter, så selv om fosforbehovet er lavt sammenlignet med nitrogen, er tilgjengeligheten helt avgjørende for et godt resultat.

Kalium

Kalium er det næringsstoffet som tas opp i størst mengde av graset. Graset har ei evne til luksusopptak og for sterk gjødsling kan gi redusert tilgjengelighet for magnesium og kalsium. Dette kan skape problemer med dyrehelsa.

Svovel

Svovel er nødvendig for dannelsen av proteiner, aminosyrer og enzymer så det er helt avgjørende for vekst og utvikling. Spesielt viktig er det ved dannelsen av proteiner. Balanseforholdet mellom nitrogen og svovel er dessuten viktig for dannelse av renprotein, sukker og gir konsekvenser for grovfôropptaket.

Magnesium

Magnesium må ikke glemmes og er spesielt viktig ved beitegjødsling tidlig om våren.

Sporstoffer

Natrium er en viktig ingrediens i dyrenes diett, og ofte inneholder ikke gras nok for å dekke beitende dyrs behov. Dette kompenseres med saltslikkesteiner eller mineraltilskudd.

Andre dyrkingsråd som kan påvirke kvaliteten på graset

Gårdbrukerne kan påvirke engas kvalitet med følgende agronomiske tiltak. 

• Opprettholde riktig pH i jorda. 
• Oppretholde god struktur i jorda og unngå å pakke jorda under ugunstige værforhold. 
• Forbedre og vedlikeholde dreneringen. 
• Oppretthold en høy andel av ønskede grasarter i enga for å øke avlinga og næringsverdien. 
• Fornying av enga jevnlig for å opprettholde en god avling og kvalitet, og velge ut sorter eller frøblandinger som kombinerer vinterherdighet, kvalitet såvel som for avlingsmengde. 
• Foreta en finpussing av beiter for å fjerne daugras og starte nytilveksten av beite av god kvalitet. 
• Styr beitinga på en god måte med stripe- og skiftesbeite for å unngå nedtråkking av beitegras og sikre et så godt beiteopptak som mulig.