Bygg
Akstypen navngis ut ifra hvor mange rader korn det er på akset. Det er byggets genetiske variasjon som gjør at vi har slike variasjoner. Vill bygg har to rader, mens de viktigste sortene som dyrkes har seks rader i akset.
Det meste av bygg dyrkes for å brukes som fôr, noe går til menneskelig forbruk. Bygg som brukes til fôr eller menneskeføde har høyere proteininnhold. Disse byggsortene kan også ha skall eller ikke ha skall. Noen nye skallfrie sorter gir mere fordøyelig fôr med høyt proteininnhold, og kan være særlig verdifulle til gris- og fjørfeproduksjonen.
Byggkornene blir enten valset, malt, eller man lager flak eller pellets til fôr. Byggplantene kan også brukes til beite eller grøntfôr. Til menneskeføde brukes perlet bygg, dvs bygg uten skall, eller byggmel. Før 1500-tallet var bygg det viktigste brødmelet.
Utenfor Norge er maltproduksjon det nest viktigste bruksområdet for bygg. I Norge har vi ingen produksjon av maltbygg.
For å fremstille malt lar man kornet spire et par dager i vann, for så å tørke det under forskjellig temperatur, alt avhengig av bruken. Under spiringen vil stivelsen i kornet omdannes til sukker ved påvirkning av enzymer. Man tørker spirene og maler dem og løser opp malten i vann i en prosess som kalles mesking. Resultatet av meskingen er vørter, som er grunnlag for ølproduksjon. Vørteren er rik på vitamin B. Damper man inn vørteren får man maltekstrakt.
Vørteren inneholder mye sukker og vil raskt begynne å gjære. Sukkerinnholdet i malten er avgjørende for hvor sterkt ølet blir. Ølets farge bestemmes av hvor høy temperatur som brukes under tørkingen av malten, ved høyere temperatur vil sukkeret i malten karamelliseres og resultatet blir mørke ølsorter.
En annen måte man klassifiserer bygg på er å beskrive agnet:
Asia og Oceania