YaraVita Mantrac Pro i høsthvete kan øke plantenes vinterherdighet

YaraVita Mantrac Pro om høsten kan øke høsthvetens kuldetoleranse, fordi mangan bidrar til å beskytte plantene mot kuldestress. Planlegger du å sprøyte høsthveten mot overvintringssopp, bør du derfor vurdere å tilsette et manganholdig YaraVita-preparat under sprøytinga. Yara anbefaler 200 ml YaraVita Mantrac Pro per dekar.

Mangan i jord 

De fleste jordtyper i Norge har tilstrekkelig innhold av mangan. Men mangan er et næringsstoff som lett oksideres, slik at det ikke er plantetilgjengelig. I tillegg vil høy pH redusere mangans tilgjengelighet. Er pH opp mot 6,5 kan man ofte oppleve at plantene viser symptomer på manganmangel. 

En annen faktor som påvirker tilgjengeligheten, er at mangan er svært lite mobilt i jord. Det er derfor røttene som må finne frem til plantetilgjengelig mangan i jordsmonnet. Høsthvete som er sent sådd har lite rotsystem og kan derfor ha problemer med å ta opp tilstrekkelige mengder mangan før innvintring. 

Mangan i plantene om høsten

Mangan har flere viktige roller i plantefysiologi, to av de viktigste med tanke på vinterherdighet er som følger. 

Kuldestress er en av miljøfaktorene som gir mest skade på plantene. Når hveteplantene utsettes for kuldeperioder ser vi at nivåene av «ROS» øker. «ROS» er en samlebetegnelse på en rekke molekyler som skaper oksidativt stress i plantene. En av plantenes viktigste forsvarsmekanismer, er at de danner antioksidanter som bryter ned «ROS». Noen av antioksidantene har fellesbetegnelsen «SOD». Det er flere typer av disse antioksidantene. To beslektede er Mn-SOD (manganholdig) og Fe-SOD. Vi har også et molekyl kalt Cu, Zn-SOD. Som det fremgår av navnet, inneholder dette molekylet kobber og sink. I et amerikansk forsøk utsatte de hveteplanter for gjentatte kuldeperioder i en 4 ukers periode (2 °C). Da de målte innholdet av antioksidanter i bladene, kunne forskerne måle at innholdet av Mn-SOD (manganholdig) hadde økt kraftig, mens Cu, Zn-SOD var upåvirket. De kunne dermed måle at plantene reagerte på kuldeperioden med å danne manganholdige antioksidanter som skulle beskytte de mot oksidativt stress fra ROS. 

Den andre viktige funksjonen til mangan er knyttet til celleveggen. En sterk cellevegg er et viktig forsvar hos plantene for ikke å bli angrepet av overvintringssopper, og mangan spiller en viktig rolle i celleveggen. Dette kan man faktisk observere i felt fordi celleveggen er skjelettet til plantene. Unge planter som lider av manganmangel vil derfor slite med å stå oppreist og det vil se ut som plantene «flyter utover». 

Yaras anbefaling

Yara anbefaler 200 ml YaraVita Mantrac Pro/daa, hvis man har lyst til å teste mangansprøyting inneværende sesong. Det er en forutsetning at det er tilstrekkelig bladmasse, slik at man får opptak i bladverket. Sprøyting bør utføres midt på dagen, siden vi er så langt ute på høsten. For å trekke erfaringer bør man la deler av åkeren være ubehandlet slik at man ser om behandlingen har hatt betydning for overvintring. 

Få forsøk med mangan i høstkorn

Vi har ikke mange forsøk som belyser mangangjødslings betydning for å styrke høsthvetens frosttoleranse. Nedenunder finner du konklusjoner fra tre forsøk som er gjennomført i Skåne for å studere effekten av bladgjødsling med mangan. 

Hovedkonklusjoner i de tre forsøkene, som var plassert på lett siltjord i henholdsvis Örebro (høsthvete), Tollarp (høstbygg) og Kristianstad (høstbygg), var som følger: 

• Bladgjødsling med mangan på høsten kan minske utvintring av høstkorn på lett jord. 
• Mangansulfat var noe bedre enn YaraVita Mantrac Pro. 
• Svenskene fant at nitrogengjødsling om høsten ikke påvirket manganstatusen i bladverket. I kontrollen der det ikke var tilført mangan i bladgjødsling, sank manganstatus der det var tilført nitrogen. 

At nitrogen skal senke manganstatus om høsten virker merkelig slik Yara vurderer situasjonen. Nitrogengjødsling virker svakt forsurende, og forsuringen rundt gjødselkornene burde medføre at mangan blir mer plantetilgjengelig. En mulighet er at manganmålingene er påvirket av en «fortynningseffekt» ved at nitrogenet har stimulert større bladmasse etter gjødsling.