Ut og klipp høstrapsen!

Jan Erik Brotnow i Ullensaker dyrker korn og oljevekster, og har i år både sådd høstraps og høstryps. Vi var med ut på gården og veide høstrapsen før innvintring, og brukte også håndholdt Yara N-Sensor for å se på nitrogenopptaket. Foreningen Svensk Raps har utviklet en enkel kalkulator for å beregne hvor mye nitrogen som er tatt opp i høst, og hvor mye som det gjenstår å gjødsle med til våren.

Jan Erik Brotnow satser på høstoljevekster i vekstskiftet, her i høstrypsen.

Jan Erik er en over snittet interessert plantedyrker og driver med korn og andre åkervekster i Ullensaker og Sørum. I høst har han sådd både høstraps og høstryps i tillegg til høsthvete. Høstrapsen av sorten Mercedes, som har etablert seg veldig godt, ble sådd 4. og 5. august med en Väderstad Spirit 400 C etter en harving med Carrier. Det ble grunngjødslet med 6 kg N/daa og i tillegg ble det breispredd 4 kg N/daa i YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S) 10. september. Det ble ugrassprøytet med Matrigon og Select + Renol, og det er også brukt 500 g/daa med Sluxx mot snegler. Høstrypsen ble sådd 20 september og har ikke blitt delgjødslet etter såing.

Høstrapsen ble sådd med en Väderstad Spirit 400 C.

For å gjøre veiinger i høstraps tok vi med en beskjæringssaks, tommestokk, vekt og en pose å veie rapsen i. Vi klipte ut 1 x 1 meter med raps og fikk med det som var av overjordisk plantemasse. Siden radavstanden på Spirit er 33,3 cm passet det å klippe 3 sårader á 1 meter. Resultatet ble 4,4 kg (!) plantemasse på 1 m². 1 kg plantemasse om høsten tilsvarer ca. 5 kg N/daa i opptak. Da vi la inn dette i Svensk Raps sin modell med et avlingsnivå på 500 kg/daa og 3 kg N/daa mineralisert på våren, fikk vi faktisk et negativt behov, dvs. at plantene har tatt opp såpass mye nitrogen nå i høst at man kan gå kraftig ned på gjødselmengden til våren. Vi målte også med håndholdt N-Sensor og den viste et opptak på ca. 8 kg N/daa i den overjordiske plantemassen.

Modellen til Svensk Raps er i utgangspunktet utviklet for høstraps, men vi foretok også en veiing i høstrypsen. Den viste en plantemasse på 1,4 kg N/m2 og et behov på ca. 11 kg N til våren om man la inn 350 kg avling per dekar og 3 kg N/daa i mineralisering. Målinger med håndholdt Yara N-Sensor viste et opptak på ca. 4 kg N/daa i overjordisk plantemasse i høstrypsen.

For å få en oversikt over nitrogenopptaket om høsten er den beste måten å klippe og veie. Klipp ut 1 x 1 meter med høstraps og finn vekta av biomassen, så kan man legge dette inn i kalkulatoren til Svensk Raps og få anslått nitrogenopptaket.

Det er vanskelig å trekke noen endelig konklusjon på hva man bør gjødsle med basert på enkeltmålinger i felt, men modellene viser en retning, og det er det mest håndfaste vi har for å anslå behovet. Det som også er sikkert er at det er en variasjon innen skiftet i forhold til opptak av nitrogen. Hvis man har en Yara N-Sensor® så er det mulig å kjøre en scanning på høsten og bruke dette som grunnlag for variert vårgjødsling. Yara sin satellitt-tjeneste Atfarm kan også brukes som grunnlag til å variere vårgjødslingen: www.at.farm/no. Opprett en bruker og finn det aktuelle skiftet. Unngå å bruk bilder som er påvirket av skyer. Dette kan man selv sjekke ved å velge «skiftevisning». Prøv å finn satellittbildet med høyest N-Sensor biomasse på høsten, og unngå bilder tatt veldig sent på høsten da disse kan være påvirket av lav solvinkel.