Skrevet av Bernt Hoel, Yara Norge. Artikkelen er publisert i Gjødselaktuelt 2, 2023.
Mange har valgt å redusere gjødselkostnadene ved å tære på reservene i jorda. Og som en kortsiktig tilpasning ved svært høye priser kan det være en aktuell strategi. Over tid er imidlertid verken under- eller overoptimal gjødsling bærekraftig.
Gjennomført god agronomi og optimalisert gjødsling er sentralt for å ivareta og forbedre jordhelsen og sikre bærekraftig matproduksjon. Gjødslingen skal bidra til å utnytte avlings- og kvalitetspotensialet i det aktuelle året og samtidig vedlikeholde jordas produksjonspotensial i et lengre perspektiv.
For sterk gjødsling i forhold til vekstenes gjødslingsbehov er uheldig, og overforbruk er negativt, både for lønnsomhet og miljø. Men underoptimal gjødsling har også alvorlige konsekvenser i form av redusert matproduksjon, utarming av dyrkingsjorda, lavere næringsstoffeffektivitet og redusert lønnsomhet for bonden.
Havredyrkere rapporterer sine dyrkingstekniske tiltak, jordanalysetall og avlinger i Havre-NM, arrangert av Norsk Havreforening. Resultatene fra 2022 (kilde: norskhavre.no) indikerer at ønsket om å spare gjødselkostnader i mange tilfeller skjedde på bekostning av hensynet til å dekke gjødselbehovet.
Vi ser blant annet tydelig at for svak fosforgjødsling har konsekvenser. Havredyrkerne undergjødslet med fosfor på jord med P-AL fra 10 og nedover. De med P-AL 1-4 brukte i gjennomsnitt bare 1,2 kg P pr. dekar, ifølge norm skulle de i alle fall brukt 2,5 -3 kg P pr. dekar. Tilsvarende tall for P-AL 5-7 er at normen tilsier 2-2,2 kg P pr dekar, mens gjødslingen i gjennomsnitt var 1,14 kg P pr. dekar. Mange undergjødslet altså kraftig med fosfor i forhold til gjeldende P-norm. Dette reduserer avlingene både i det enkelte året og tærer på P-reservene i jorda, med risiko for vedvarende redusert avlingspotensial. På den annen side viser gjennomsnittstallene at de som hadde P-AL >10 gjødslet noe over norm. Både under- og overgjødsling skjer, begge deler er uheldig.
Tabellen over viser gjennomsnittsavlingene i 2022 ved ulik fosforstatus i jorda. Disse resultatene fra Havre-NM er i tråd med tidligere observasjoner og forsøksresultater der avlingsnivåer er gruppert etter jordas fosforstatus. Hadde havredyrkerne fulgt normen ville det hevet avlingene, selv om de neppe hadde nådd helt opp til avlingsnivået man ser der P-AL er høyere enn 10. Ellers med hensyn til gjødsling viste resultatene en meravling på 60 kg pr. dekar for delt gjødsling. Og det var en gjennomsnittlig meravling på 15 kg havre pr. kg N økning i intervallet 10 til 15 kg N pr. dekar. Å porsjonere ut gjødsla for å tilpasse mengdene til åkerens behov har altså gitt uttelling sammenlignet med å gi all gjødsel ved såing. Samtidig er noe av forklaringen på undergjødslingen med fosfor knyttet til praksisen med delt gjødsling, som innebærer moderat grunngjødsling ved såing. Når man skal ned mot 8-10 kg N pr. dekar ved såing, bør flere velge YaraMila® Fullgjødsel® 17-5-13 for å dekke P-og K-behovet.
Havre er ansett som nøysom, ganske robust og mindre kravstor sammenlignet med de andre kornartene. Det er derfor et tankekors å observere hvor stor betydning optimalisert gjødsling faktisk har i havre.
Også andre parametere understreker viktigheten av å tilby havre gode vekstbetingelser og riktige dyrkingstiltak. Et eksempel er jordas kalktilstand. Tabellen under viser klart økende avlinger med økt pH.
Videre har vekstskifte og nye sorter stor betydning. Gjennomsnittsavlinga i 2022 var 76 kg pr. dekar høyere der havre var dyrket etter en annen vekst enn der det var havre etter havre. Og de nye, yterike sortene var overlegne sammenliknet med noen av de eldre sortene. Videre var vekstregulering viktig, det var i gjennomsnitt 91 kg pr. dekar større avling på vekstregulerte skifter enn der det ikke var benyttet vekstregulering.
Dette er interessante tall som motiverer til å gjøre riktige agronomiske grep. Så kan man selvsagt innvende at det kan være misvisende å se på enkeltfaktorer i et slikt materiale, da det er kompliserte samspill. Det er sannsynlig at de som gjødsler mest optimalt gjennomgående også er mer opptatt av riktig dyrkingsteknikk generelt, sånn at de har mer riktig kalktilstand, bedre vekstskifte og annen oppfølging. Dermed kan resultatene for riktig gjødsling få drahjelp av optimal pH, bedre vekstskifte, vekstregulering osv. Men uansett, det viktige er at tallmaterialet dokumenterer at helhetlig god agronomi gir resultater.
Behovet for nitrogen påvirkes av art, avlingsnivå og kvalitetskrav. N-behovet kan dekkes fra:
Det skal betydelige endringer til i gjødsel- og/eller kornpris for å påvirke optimalt N-gjødslingsnivå i særlig grad. Forskjeller i optimal N-mengde skyldes først og fremst varierende avlingspotensial, samt store forskjeller mellom og innen skifter og mellom ulike år i størrelser på N-bidragene fra jorda.