Sats på god førsteslått!

En måte å spare kostnader er naturligvis å redusere gjødselstyrken over hele arealet, men da gjelder det å tenke seg godt om. Taper man avling- og/eller proteininnhold utløser det nye kostnader i løpet av innefôringssesongen ved at man trenger mer innkjøpt fôr. Dessuten vil lavere avlingsnivå medføre dyrere grovfôr, fordi øvrige variable kostnader må fordeles på færre FEm høstet per dekar.

Spesielt er undergjødsling til 1. slåtten problematisk fordi jorda oftest er kald og frigjør lite næring ved vekst-start. Dessuten kan ofte husdyrgjødsla virke dårlig. Med andre ord, en svært uheldig start på vekstsesongen, fordi 1. slåtten er den viktigste slåtten med størst avlingspotensial. Starter du året slik, er allerede mye av årets avlingspotensial ødelagt.

Vårt råd er derfor å ikke redusere vårgjødslingen til gras. Gjennomfør vårgjødslingen som planlagt.

Videre er det viktig å registrere avlingsnivået du oppnår på 1. slåtten, dette er nødvendig for å finne ut hvordan du ligger an i forhold til fôrbehovet? Når du har dannet deg et bilde av situasjonen, kan du heller justere gjødselstyrken opp eller ned etter behov. Da kan du eventuelt kjøpe inn ekstra mineralgjødsel, hvis du forstår at her er det behov for å gi mer gass.

Endret klima gir lengre vekstsesong. I mange områder bør det vurderes å gå fra to til tre slåtter. På sensommeren etter 2. slått, hvis du forstår at fôrbehovet er dekket, kan du eventuelt gå ned på gjødselstyrken fordi da frigjør jorda mer næring fra jordbanken fordi mineraliseringsprosessene skyter fart. Det kan også være besparende å beite arealer fremfor å høste de maskinelt, hvis du har god oversikt over fôrlageret og er sikker på at du har nok grovfôr.

Vi håper dog at flest mulig har en målsetting om høye avlinger med riktig kvalitet også denne vekstsesongen. Forventer man 100 kg høyere grasavling per dekar, viser N-normene at man bør øke gjødslingen med 2 kg N per dekar. Husk at man bør gjødsle mest på skifter der enga har godt avlingspotensial! I 1. års eng kan man godt være litt forsiktig med N-mengden, fordi det oftest er ettervirkning av husdyrgjødsla tilført i gjenleggsåret. Dessuten vil litt moderat gjødsling bevare kløverandelen lenger. I 2. og 3. års eng vil graset som regel respondere godt på sterkere N-gjødsling. Har du mye kløver i enga, er dette kanskje spesielt viktig å ta hensyn til denne vekstsesongen, og justere gjødselstyrken ut fra kløverandel på hvert enkelt engstykke.

Lar man enga bli eldre enn tre år, anbefales en Fullgjødsel^®-type som sikrer god forsyning med fosfor, kalium og magnesium. Spesielt viktig er dette i 1. slåtten da jorda ofte er kald og frigjør lite næring. Du kan gjerne redusere N-mengden noe i eldre eng, men sørg for å forsyne graset med de øvrige næringsstoffene. Balansert gjødsling med andre næringsstoffer blir viktigere utover i engårene, fordi grasavlingene fjerner store mengder næring ved hver slått.