Markdag og møte med N-Sensorbrukere på Jarlsberg Hovedgård
I over 20 år har Yara N-Sensor® optimalisert tildelingen av mineralgjødsel for norske bønder, og bidratt til økte avlinger og jevnere grøde. Helt siden den første sensoren ble kjørt i gang på Jarlsberg Hovedgård i 1998, har stadig flere norske bønder sett nytten av denne teknologien. Med flere brukere kommer også økt erfaring rundt dette verktøyet. I begynnelsen av juni inviterte Egil Samnøy, gårdsbestyrer på Jarlsberg, og Yara Norge til en samling på plassen der det norske N-Sensoreventyret startet.
Publisert 16. juni 2022
I flotte rammer på Jarlsberg Hovedgård ble det utvekslet brukererfaringer rundt sensoren, i tillegg til observasjoner og målinger av forsøksfelt i høsthvete og vårbygg. Med så mye kunnskap samlet på ett sted, ble det foretatt gode vurderinger både om bruk av Yara N-Sensor og angående oppfølging av vekstene i inneværende vekstsesong.
Yara N-Sensorbrukere og representanter fra Felleskjøpet, Dataväxt, NLR og Yara var samlet hos Egil Samnøy på Jarlsberg Hovedgård for den årlige markdagen for Yara N-Sensorbrukere med avansert servicepakke. Flere norske bønder har brukt Yara N-Sensor i mange år, og høstet ulike erfaringer rundt bruken av dette verktøyet. Bruksområdet til Yara N-Sensor blir stadig breiere, og har til nå blitt brukt til delgjødsling av korn, oljevekster, gras og potet, samt soppsprøyting og vekstregulering i korn. Forsøk i høsthvete har konstatert at Yara N-Sensor bidrar til økt avling, økt treskekapasitet og redusert risiko for legde. Yara N-Sensor brukes i kombinasjon med gjødsling eller sprøyting, og varierer tildelingen i sanntid. Variering skjer på bakgrunn i hvor mye nitrogen plantene har tatt opp, og ved ordinær delgjødsling er det vanligst å legge på mer gjødsel der åkeren er tynn og mindre gjødsel der åkeren er frodig. Les mer om Yara N-Sensor her.
Egil Samnøy presenterte sine erfaringer angående bruk av N-Sensor og refleksjoner rundt årets vekstsesong. Det ble blant annet lagt frem hvordan biomassegrenseverdien bør justeres ved varierende overvintring av høstkorn. Denne parameteren avgjør ved hvilket nivå grøden er for tynn til at det skal tildeles gjødsel. I sesonger der høstkornet flekkvis har utvintret, bør man justere denne opp for å unngå for mye gjødsel på områder som er for tynne til å gi en normal avling. Det ble også lagt frem svenske forsøk som viser hvordan høsthveteavling påvirkes av ulike gjødseltidspunkt. Forsøkene viser at både avling og proteinnivå kan økes helt frem til vekstadium 69 (avsluttende blomstring) og at N-effektiviteten er svært høy selv ved sen delgjødsling. Egil la også frem kalkyler på hvordan den økte kornprisen vil kompensere for økte gjødselpriser. Det ble konkludert med at det fortsatt er god økonomi i å gjødsle som normalt.
Det ble deretter foretatt inspeksjoner av forsøksfelt i to ulike høsthveteåkre, og det var anlagt maks- og nullruter i begge feltene. Målingene ble foretatt med håndholdt Yara N-Sensor, og resultatet viste varierende opptak i nullrutene. En av nullrutene viste et overraskende høyt nitrogenopptak, og det ble diskutert hva som kunne være årsaken til dette. Forgrødeeffekt og lite frigjøring av tilført nitrogen på høsten grunnet tørt vær kan være mulige forklaringsvariabler. Det ble også gjort målinger i vårbygg med både N-Tester BT og håndholdt Yara N-Sensor. Åkeren var svært frodig, og resultatet av målingene indikerte lite behov for mer nitrogen på dette tidspunktet.
Deretter ble N-målingsfeltet i høsthvete hos Jan-Eivind Kvam-Andersen inspisert. Hensikten med dette forsøket er å se hvordan ulik gjødsling påvirker nitrogenopptaket og frigjøringen av nitrogen i jorda for den enkelte sesong. Ingvild Evju, kornrådgiver i NLR Viken, presenterte feltet, og forsøkene gjennomføres i samarbeid med NIBIO og NLR, med finansiering fra Yara Norge. Les mer om N-målingene i høsthvete her.
