Etterrenninger – hvor mye tåler førstegenerasjon?

Publisert 22. august 2023

Grønne åkere som burde vært helgule på denne tida er et vanlig syn. I mange tilfeller er det så mye etterrenninger at det ikke er noe tema å treske før andregenerasjon er moden. Hvor ødeleggende er ventetiden for avling og kvalitet på førstegenerasjon?

I prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» (2011-2013) ble det undersøkt betydningen av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg. Resultatene ble publisert i en artikkel av Sundgren et. al. i boka Jord- og Plantekultur 2014. Her er gjengitt noen resultater og vurderinger fra denne artikkelen.

Forsøksåret 2011:

• 6-radssorten Tiril. Arealet var behandlet med soppmiddel og vekstregulering, og det var stående åker. Første høsting 4. august, siste høsting 1. september. Fuktig innhøstingsperiode med hele 146 mm nedbør. Avlingsnivået ble likevel opprettholdt fram til høsting 25. august. Fra 25. august til 1. september gikk avlingen ned fra 567 kg/daa til 443 kg/daa, altså drøyt 100 kg nedgang.

Forsøksåret 2012:

• 6-radssorten Edel og 2-radssorten Tyra ble undersøkt, med og uten vekstregulering og soppbekjempelse. Første høsting 16. august, siste høsting 21. september. 64 mm regn i innhøstingsperioden, betydelig tørrere enn foregående år. Edel ble klassifisert som en sort med dårlig stråkvalitet, mens Tyra hadde relativt god stråkvalitet. Edel uten planteverntiltak fikk avlingsreduksjon på cirka 50 kg/daa ved utsatt høsting fra 24. til 31. august. Med planteverntiltak i Edel fant man ikke sikker avlingsnedgang før mellom 7. sept og 13. september. 2-radssorten Tyra ga lavere avlingsnivå enn Edel, men den opprettholdt avlingsnivået bedre med utsatt høsting.

Forsøksåret 2013:

• Samme sorter og behandlinger som i 2012. Første høsting var 15. august og siste høsting 19. sept. Innhøstingen var ukomplisert, med kun 37 mm nedbør i perioden. 6-radssorten Edel, med eller uten planteverntiltak, viste ikke avlingsnedgang før mellom 12. og 19. sept., dette takket være det gode og tørre innhøstingsværet. Tyra-arealet hadde dårlig feltkvalitet og ga ikke resultater av verdi dette året.

Ellers nevnes følgende momenter knyttet til utsatt høstetid:

• Avlingstap kan skje ved dryssing eller at strået knekker ved akset slik at hele aks faller på bakken. Hvor god stråkvaliteten er varierer mellom sorter, og åker som er behandlet med soppmiddel og/eller vekstregulering vil være sterkere mot nedbryting av strået.

Med værforholdene vi hadde i juni 2023 var soppmiddel og vekstregulering lite aktuelt, særlig i de dårligste åkerne der en nå finner mest etterrenninger.

• Treskemodent korn som ikke blir høstet vil etter hvert begynne å gro i akset. Framfor alt alvorlig i hvete da groing ødelegger falltallet. I sortsforedling i bygg har spiretreghet blitt prioritert høyt. Bygg vil likevel gro ved ugunstige forhold over tid, opplagsnæring brukes ved denne spiringen og resulterer i redusert hl-vekt.
  
  

Oppsummert:
Dagens kornsorter har bra værresistens og tåler en god del før det blir store avlings- og kvalitetstap. I forsøkene fra 2011-2013 var det ikke legde av betydning, åkere med legde vil tåle utsatt høsting dårligere. Videre er det sortsforskjeller i værresistens, særlig handler dette om stråkvalitet og spiretreghet. Både Edel og Tiril, som var med i disse forsøkene, var sorter med relativt dårlig stråkvalitet, dårligere enn de fleste av dagens sorter, likevel tålte de utsatt høsting ganske bra. Konsekvensene av utsatt høsting av førstegenerasjon avhenger selvsagt i stor grad av værforholdene framover, fuktig og varmt stimulerer groing. Åkere som er behandlet med soppmiddel og/eller vekstregulering tåler normalt utsatt høsting bedre enn ubehandlet åker.

Prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» (2011-2013) ble ledet av Bioforsk Øst Apelsvoll og finansiert av Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri.