Bruk vinteren til å sette deg inn i Atfarm
For plantedyrkeren er vinteren en god tid for å evaluere sesongen som har vært, og planlegge neste sesong. Et nyttig verktøy i denne evalueringen er Yaras satellittverktøy, Atfarm. Last opp skiftene dine og se på hvordan variasjonen har vært. Kanskje blir du inspirert til å gjøre noen grep til neste sesong?
Hovedhensikten med Atfarm er å utarbeide tildelingskart for å kunne tilpasse gjødslingen i tråd med varierende behov på ulike deler av jordet. Biomassekartene er imidlertid også veldig nyttige for å kartlegge vekstproblemer som det kan være lønnsomt å utbedre.
Atfarm ble tilgjengelig for norske bønder i 2020. Fram til da var man avhengig av å ha kjørt med Yara N-Sensor® for å få fram et N-Sensor biomassekart, men nå ligger denne teknologien åpen for alle som lager seg en bruker i Atfarm. Satellittbilder vil alltid ha begrensninger sammenlignet med Yara N-Sensor. Likevel kan man med Atfarm få en bra oversikt over variasjonen i biomassen og nitrogenopptaket på skiftet.
Ofte er det et samsvar mellom biomassen på skiftet og faktorer som avling og protein. Områder med dårlig vekst kan skyldes nitrogenmangel, men det kan også henge sammen med andre næringsmangler, dårlig drenering, feil kalktilstand, ugunstig jordstruktur eller annet. Ved å studere skiftevariasjoner, kan man få seg noen aha-opplevelser om skiftet og neste steg er å avdekke hva variasjonen skyldes.
For å opprette en bruker i Atfarm går man inn på www.at.farm/no. Det er kostnadsfritt å opprette en bruker, og benytte Atfarm til å se på variasjonen på skiftet. Ønsker man å bruke informasjonen til å lage tildelingsfiler krever dette et abonnement som i 2021 koster 1950,- per år. På det første skiftet man oppretter kan man gratis prøve ut å lage tildelingsfiler. Se introduksjonsvideo om hvordan opprette en bruker her. I Atfarm kan du også bestille abonnement på N-Tester BT, dette er et nyttig verktøy i korn og frøeng av timotei for å bestemme N-gjødslingsbehovet. I potet kan nitratanalyser gjøre samme nytten.
I Atfarm er det to måter å legge inn skiftene sine på, enten manuelt ved å tegne opp hvert enkelt skifte, eller ved å laste opp en shapefil med skiftene, f.eks. fra Skifteplan eller et annet program man allerede har skiftegrensene fra. Se denne videoen for hvordan man tegner opp skifter manuelt. Se denne videoen for hvordan laste opp skifter fra f.eks. Skifteplan.
Når man har opprettet et skifte, kan man se på satellittbilder fra flere år tilbake i tid. Det første man bør sjekke når man går inn på en gitt dato er om satellittbildet man velger er påvirket av skyer. Atfarm har en funksjon som sorterer vekk bilder som er påvirket av skyer, men i noen tilfeller kan bilder ha sluppet gjennom sensuren. Når man har plukket ut et interessant bilde i forhold til N-Sensor biomasse bør man derfor velge «Skiftevisning» for å sjekke om satellittbildet er påvirket av skyer.
Fargeskalaen i biomassekartet viser variasjonen på skiftet. Desto blåere farge, desto mer biomasse og høyere opptak av nitrogen. Lysegrønne områder indikerer mindre frodige områder. Det kan skyldes lavere nitrogenopptak, men det kan også være områder med utvintring, avlingsveier, vendeteiger med pakkeskader osv. For å stille riktig diagnose er det derfor også viktig å gjøre observasjoner ute på jordet, kjenne dyrkingshistorien og sjekke jordanalyseresultater i tillegg til å studere satellittbildene. Se video av hvordan man kan bruke Atfarm til å overvåke biomassen.
Etter endt sesong kan avlingskart fra høsteutstyret gi nyttig informasjon for å forklare variasjonen. I satellittbildet fra åkeren i eksempel 1. under er det dyrket Ozon høsthvete. En forhåndsprøve av kornet fra de første treskedragene rundt kanten av åkeren viste proteininnhold på 11,4, mens en forhåndsprøve tatt lenger inn på skiftet viste et proteininnhold på 12,0 %, så her kan det tyde på at kanten rundt ikke har fått nok nitrogen. I Eksempel 2. er det også dyrket Ozon høsthvete. Her ble det tatt ut en forhåndsprøve fra det venstre delen av skiftet som viste høyt proteininnhold (14 %), men lav hektolitervekt 75. Dette området er utsatt for tørkestress og det ble tatt ut en ny forhåndsprøve lenger inn på skiftet som viste lavere protein (12 %), men bedre hektolitervekt (77). Her var det altså ikke mangel på nitrogen, men heller mangel på vann som var årsaken til de lyse partiene på biomassekartet.
I disse to eksemplene indikerer også bildene at en bør undersøke jordstrukturen, kan jordpakking på vendeteigen være medvirkende til at det er mindre frodig langs kantene. Det kan også være nyttig å ta jordprøver på de mindre frodige områdene. Kanskje har det ikke vært kalket langt nok ut mot jordekanten, sånn at pH her er for lav? Alt i alt gir disse bildene nyttige og interessante bidrag i jobben med å sette inn tiltak som gir enda bedre resultater framover.
